»
S
I
D
E
B
A
R
«
Litt selvmedlidenhet
Jan 7th, 2012 by admin

Noen dager føles det vanskeligere. Svart enda. Som om det eneste jeg kan er selvmedlidenhet og svik. Jeg ville ikke være så, selvfølgelig ikke. Det er bredt kjent da jeg var som dette. Da jeg mistet fotfestet og ble så her. For det har ikke alltid vært, en gang, var jeg relativt sterk og glad. Jeg hjalp andre, eller ville jeg i det minste tror jeg gjorde det. Forhåpentligvis er det bare en fase, noe som jeg kan trekke meg ut. For det er positive ting i livet mitt. Ting som gjør meg lykkelig. Jeg har venner (som jeg absolutt ikke fortjener) og selvfølgelig min lidenskap har vært hemmelig, tsjekkiske modelljernbane fra femtitallet. Det høres kanskje latterlig, men disse tingene betyr mye for meg. Noen ganger er det nesten skremmende hvordan dine prioriteringer endrer seg. Jeg hadde aldri trodd at det ville være som dette for et år siden. Eller kanskje jeg hadde, men to år siden. Nei, på den tiden, var alt ganske bra faktisk. Nå var jeg riktignok ganske kraftig hypokonder på den tiden. Blant annet var jeg overbevist om at led av en sjelden form for benskjørhet. Det gikk en stund, har det som ingen styrke til å holde på å forestille seg den elendighet når møtt med reelle problemer.