Det er ikke alltid lett å vite hva de skal gjøre neste sommer, men denne sommeren jeg tror jeg vil være hjemme eller jeg mener jeg vil ikke gå ut av landet. Nå er det nemlig slik at Lars har samlet et svømmebasseng som du må benytte anledningen til å lansere og deretter føler behovet for å gå utenlands er ikke så stor lenger. Siden temperaturen på vannet som avgjør hvorvidt jeg bad. Og i et basseng, kan man få ganske god temperatur i vannet, som er noe jeg setter pris på fordi jeg da nødt til å ta seg en svømmetur og ikke bare hoppe i vannet for å umiddelbart igjen for å komme ut. Men det har alltid vært for meg, så vi får se om vannet i bassenget vil holde min standard eller ikke.

Mange ting er ganske unødvendig. War av noe slag, helt forferdelig dårlig rockebandet Nickelback, klimakteriet, skateboard riding, egg for kaviar, store kjøretøy (SUV) i bytrafikk, khaki-farget klær og utallige andre ting. Jeg kan ikke være forstyrrende meg alt. Hvorfor så vel, hvorfor skal disse plager eksisterer? Spesielt når gode ting som flygende tepper og en maskin som konverterer vanlig vann fra springen til japansk Sake Høy kvalitet er ikke der. Det er ikke rettferdig. Men dessverre kan du ikke gjøre mye om disse tingene. Folk vil fortsette å skateboard selv om det bør være forbudt og resten vil gå godt overens med det. Man kan selvfølgelig håpe at Nickelback dø snart i noen ulykke eller terrorangrep. Kan ikke Al-Qaida å gjøre noe nyttig på enkelte punkt og bombe Nickelback og alle de andre forferdelige neo-grunge bandet fra hverandre og sammen? Jeg tror det faktisk er det nesten som om du kan tilgi dem for alle sine grusomheter eneste de gjorde noe slikt.

Det ser ut som det har skjedd igjen. Selv om jeg har vært så forsiktig og veloppdragen til enhver tid. Bør ikke immun mot de sykdommene du nylig har hatt? Jeg har for meg. I så fall kan dette ikke gjelder for meg, fordi jeg har hatt urinveisinfeksjon selv om jeg bare hadde en måned siden. Hvorfor? Kan det være en kriminell fordi jeg avvek fra den rette vei? Jeg liker ikke det heller. I følge min mening, jeg har fulgt Aazagot og hans bud til brevet siden min åndelige gjenfødelse som skjedde med blodet orgie jeg tok del i så mange år siden. Jeg har også rettferdiggjøre min herres navn ved å resitere Kim Larsensanger bakover mens jeg traff meg i ansiktet med en råtten agurk. Det jeg gjør hver søndag, og virkelig, ifølge Skriften, bør jeg derfor holdes fri fra alle sykdommer. Men kanskje jeg har gjort noe galt, hvem vet. Uansett, det er veldig tøft. Jeg kan ikke synes å være syk nå. Det er mye på jobb og så.

Noen dager føles det vanskeligere. Svart enda. Som om det eneste jeg kan er selvmedlidenhet og svik. Jeg ville ikke være så, selvfølgelig ikke. Det er bredt kjent da jeg var som dette. Da jeg mistet fotfestet og ble så her. For det har ikke alltid vært, en gang, var jeg relativt sterk og glad. Jeg hjalp andre, eller ville jeg i det minste tror jeg gjorde det. Forhåpentligvis er det bare en fase, noe som jeg kan trekke meg ut. For det er positive ting i livet mitt. Ting som gjør meg lykkelig. Jeg har venner (som jeg absolutt ikke fortjener) og selvfølgelig min lidenskap har vært hemmelig, tsjekkiske modelljernbane fra femtitallet. Det høres kanskje latterlig, men disse tingene betyr mye for meg. Noen ganger er det nesten skremmende hvordan dine prioriteringer endrer seg. Jeg hadde aldri trodd at det ville være som dette for et år siden. Eller kanskje jeg hadde, men to år siden. Nei, på den tiden, var alt ganske bra faktisk. Nå var jeg riktignok ganske kraftig hypokonder på den tiden. Blant annet var jeg overbevist om at led av en sjelden form for benskjørhet. Det gikk en stund, har det som ingen styrke til å holde på å forestille seg den elendighet når møtt med reelle problemer.

Jeg har alltid sett på meg selv som en prinsipiell individ. Jeg vet hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør det. I tillegg til at jeg i det minste tro at jeg ikke er den impressionable slag. Trender og visninger som er på moten ikke berøre meg i ryggen annet enn at jeg kan bli deprimert når folk en masse, mer eller mindre lurt til å omfavne en mening eller støtte krefter som i det lange løp direkte skade dem på samme måte som dråper saltsyre ødelegger gule flekken og hele øyet. Prinsippene som jeg har om store begivenheter er for meg ganske steinhard, jeg kan ikke endre dem selv om det i noen sammenheng ville ha vært lett å gjøre nettopp det. På en mer privat personlig nivå, men en viss inkonsekvens være nyttig hvis ikke fundamentalt nødvendig. Eller det kommer an på banen, kan jeg bare anta meg selv. I yngre dager hadde jeg ingen konkrete strenge prinsipper, dogmer kort tid, eksisterende forhold som jeg har i alderdommen er kommet for å avvise som de var unødvendige og til dels ødeleggende. De hadde rett og slett hatt sin dag.

Dette er faktisk ikke lenger, jeg har innsett det nå. Jeg må miste noe vekt nå før det er for sent. Problemet er selvfølgelig at gå ned i vekt er ikke så lett, ikke for meg uansett. Gå opp, men ingen triks, selvfølgelig. Det sørger meg litt, hvorfor kan ikke jeg være en av de typene som er utstyrt med nesten utenomjordisk effektiv metabolisme og kan sette seg selv om alt uten å få et eneste gram. Det er så urettferdig. Nå er jeg ikke, men ekstreme tilfeller, ville jeg sannsynligvis gå ned og møte min matche vekten på relativt kort, eller i det minste akseptabel tid hvis jeg er litt disiplinert. Eller kanskje det er lettere sagt enn gjort. Jada, jeg vet hvordan å lage småretter og slikt, men det er ett område der jeg absolutt har mine svakheter. Opplæring. Jeg rett og slett ikke har tid (fordi jeg jobber mye i disse dager) og ingen energi til å utøve så mye som jeg burde. Hvis det fortsatt var noen snarvei …