Jeg har narret meg selv ganske så katastrofalt. Det er mange indikasjoner på at faktum. Det hele koker som en enkel ting som billetter. Eller det bør minst være lett hvis jeg kjøpte billettene da det ble antatt at jeg ville ha gjort nettopp det. Men jeg har derfor unnlatt å gjøre noe som truer med å resultere i enda fatale konsekvenser. En tur planlagt i flere måneder å komme til ingenting og mine venner som også var ment å gå med vil være skal vi si, mindre fornøyd med meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Situasjonen virker nesten håpløs faktisk. Jeg vet hva jeg bør kunne se noen av de jeg la mine øyne noensinne egen. Kanskje jeg blir nødt til å bære denne skammen resten av mitt naturlige liv. Men det er en sjanse for at alt vil bli bra for det beste, håper jeg har for det selv om det virker mindre sannsynlig.